God jul

Smånissan er kommet hjem til Talvik. Ellevill ligger i Honningsvåg og har klart seg gjennom orkanen Rita og søsteren som kom to dager før. Det var litt skummelt å stå ved bryggen å se på at båten la seg nesten skinnflat på siden i kastene, men skipperen hadde heldigvis gjort ordentlig arbeid med tamper og fendere. (Bilene gikk det ikke fullt så bra med. Berlingoen fikk knust 2 sideruter og subaruen ett. Det var småstein som var synderen). Men nå ser vi frem til en ny båtsesong, der vi kanskje får tid til å seile litt lengre enn vi klarte dette året.

Vi ønsker våre båtvenner og vår familie (nær og fjern) en riktig god jul og et godt nytt år.

Riving av skott-kledning

Idag har skipper'n vært nede i båten for å rive vekk skott-kledningen på lugarene. De hadde løsnet litt og var full av mugg-flekker, så vi fant ut at det var best å skifte dem. Enkelte plasser var det veldig fuktig, men vi satser på at en runde med primer og isolasjon vil gjøre underverker når ny skott-kledning kommer på.

Vedlikehold

Skipper'n har satt igang med vinter-vedlikeholdet av vår kjære Ellevill. Han har malt under dørken og inni benkene med topcot, noe som langtfra kan være sunt. Malingen måtte skje i små doser, for mannen kom hjem både illeluktende, kvalm og lettere ruset. Godt er det jo at han ikke røyker, for da hadde han kanskje eksplodert.

Dykking og vedlikehold

I løpet av helga har skipper'n måtte dykke ned for å ordne en av tampene som hadde slitt seg. Den var nok litt i strammeste laget i utgangspunktet. Nå ble det ikke tatt noen sjanser - skipper'n ordnet det slik at det nå er 10 tamper som holder båten på plass. I tillegg ble vanntanken tatt vekk under benken i salongen. Vannet som var igjen i beholderen var veldig grumsete. Treplaten under vanntanken luktet vondt og var gjennomtrekt av fukt. I løpet av vinteren skal det ordnes nye vanntanker.

Den dagen naboens campingvogn trillet rundt og hurtigruten krasjet i kaia i Honningsvåg, var det i siste liten at skipper'n fikk sikret Ellevill. Det blåste opp i storm, og selv om båten ligger bak en molo ble det store bølger. Da Skipper'n kom ned til brygga lå Ellevill og dunket kjølen ned i bunnen fordi flytebrygga hadde flyttet seg litt nærmere land på grunn av slakk bunnkjetting. Da ungene var dratt på skolen heiv han på seg dykkerutstyret for å stramme opp det som strammes kunne, samt lage fortøyninger for å holde båten litt unna brygga. Han måtte også tilkalle nabo-båtens eier, da hans båt også var farlig nær bunnen. Sammen fikk de flyttet brygga litt utover, samt at de slapp løs tampene og flyttet båtene lengre ut. Da han omsider var ferdig etter mange timers jobb, var Ellevill sikret med 9 tamper. Nå kunne vi dra hjem til Talvik på høstferie uten å engste oss for mye for vår kjære seilbåt.

Spekkhugger-safari

Tenk at vi skulle få oppleve enda en hvalsafari i år. Tidligere i sommer var det vågehval, og denne gang havnet vi oppi en hel stim med spekkhuggere





Lørdag formiddag la vi ut fra havna i Honningsvåg for en dag på fjorden uten mål og mening. Skipperen hadde med seg en av sine skolekamerater.

Spekkhuggerne var ikke så lett å komme inn på som vågehvalene, men om man smører seg med tålmodighet får man lønn for strevet. Minste matros mente at hvalene var feikonstruert, med kjølen på ryggen. Ellevill har jo sin under båten. Andrematrosen derimot ville ikke kjøre hjem før hun hadde fått tatt borti en av hvalene. For å få det til måtte vi nok ha kastet henne på havet, men det hadde no vært litt for galt.

Vi fant ut at det var rundt et dusin spekkhuggere. Noen var langt unna og holdt seg i overflaten, mens hoveddelen av flokken så ut til å svømme i ring. Mest sannsynlig jobbet de med å skaffe seg mat, og her kom vi midt oppi matfatet deres.





Etter å ha flyttet til en fiskeplass fri for konkurranse fra spekkhuggere, fikk vi dratt opp både torsk, sei og hyse. Noe kokte vi ombord, resten fileterte vi for å lage fiskekaker.
Vi nærmer oss slutten av seilsesongen. Mørketiden er rett rundt hjørnet, men vi skal prøve å få oss et par turer til før vi gir oss for i år.

Vi trekker nordover

Lørdag, som forresten er skipperens bursdag, ble Ellevill seilt fra den fremleide båtplassen i Alta til den midlertidige, aller nådigste båtplassen i Talvik, før den søndags ettermiddag satte kursen til vinterlagring i Honningsvåg. Der er båtplassen leid på månedsbasis. Det er ikke bare enkelt å ikke ha egen båtplass.

Turen fra Talvik ble tatt i to etapper. Skipperen tok turen alene og startet søndagen i halv to tiden. Ruten ble lagt opp ut Rognsund, for å finne vind ut Sørøysundet. Etter en time med god vind datt det i stilla. Først da han passerte Hammerfest kom vinden, og regnet og sludden. Over Revsbotn, gjennom Rolvsøysundet og til Havøysund var det god bør. Ellevill ankom Havøysund i halv ett- tiden og tok overnattingen der.

Etter en god natts søvn startet skipperen den videre ferden mot Honningsvåg rundt klokken 9 mandag morgen. Med motor og seil klarte Ellevill å komme opp i 9 knop på det hardeste i unnastrøm gjennom Magerøysundet. Klokken halv ett ankom Ellevill sitt nye midlertidige "hjem", ved en flytebrygge i småbåthavna i Storbukt.

Fiskekonkurranse i Talvik

Det er kommet til den årlige begivenheten i Talvik båtforening; fiskekonkurranse for hele familien med alle båter i aksjon. Store og små skal ut for å prøve å fange den største fisken i havet. Her er 3 av foreningens medlemmer i prat på kaia før start.




Alle deltakere er nå klare til å innta fiskefeltene.







Det er om å gjøre å komme seg først til de beste plassene.







Tiden er over og små og store fiskere trekker inn til kaia for å få veid fangsten sin. Det var dårlig med fisk i havet, men noe ble det da.

Mere puss

Det siste som ble gjort i går før vi dro hjem var å pusse listverket på benkene og spyle av all pussestøvet av Ellevill. Det var nå tørt og klar for en runde med olje. Skipssjefen og de to matrosjentene hadde påtatt seg oppgaven mens skipperen var på handletur i Tromsø med svigerbroren for å kjøpe båtmotor.
Vi nådde to strøk med olje før regnet kom. Det var langt fra nok, men det så adskillig bedre ut enn det hadde gjort tidligere.
Så tok vi oss en liten pause med boller og brus, før vi satt på cokpit-kalesjen og kjørte hjem.

Høstpuss

Det nærmer seg fest i båthavna og Ellevill ser ikke helt presentabel ut. Teaklistene trenger sårt en oppfriskning. Vi kjøpte Owatrol nr 1. Skipperen sa at vi ikke trengte sandpapir, for det hadde han tatt med. Han visste hvem som skulle pusse, skipssjefen, og brydde seg ikke noe om at det var papir nr. 400 og 800 han hadde med. Du vet sikkert hvor god den er til å grovpusse med? Det endte med at skipssjefen måtte til fargehandelen og kjøpe grovere papir. Hun pusset en stund mens skipper og 1. matros hadde vedlikehold av masta. Matrosen var heist opp med to tau, bare for å være sikker på at han ikke ramlet ned.
Først ble det fjernet irr fra topplanterten for å få kontakt til lyspæra. Så ble han heist til toppen der han tok ned vindmåleren og rettet opp windex'en. I tillegg tok han mange bilder for at skipperen kunne se hvordan det så ut der oppe, for å planlegge neste arbeid.

Masta ble målt - 13,8 meter fra dekket til og med tv-antenna.








Til skipperens store overraskelse fant han ut at han hadde anker-lanterne. Han var ikke klar over at han hadde en. Så var det jo bare å finne ut hvilken bryter som man slo den på med.

På tur ned fra masta fikk matrosen festet radar-reflektorer på styrbord og babord side. Disse ble etter nøye vurdering tatt ned igjen etter to dager, da patenten ville kunne rive i stykker seilet.

Fisketur på fjorden

Denne dagen hadde vi satt av til vår venninne i Alta og hennes sønn på 13 år. Skipperen, de to minste matrosene og deres bestevenninne seilte først fra Talvik til Alta. Skipssjefen måtte ta landeveien fatt, da passasjerene fra Alta måtte bringes til båthavna med bil. Vi var litt spent på hvordan vi skulle få vår venninne ombord, da hun har hatt slag for et par år siden og kunne ikke bruke høyre arm og fot. Det endte med at skipperen bar henne ombord, mens skipssjefen hjalp til med å løfte over foten.
Vi hadde fin seilvind som førte oss til Kråknes. Der la vi oss til med det nyinnkjøpte drivankeret ute. Vi hadde bestemt oss for å få fisk til middag, men fisken hadde andre tanker. Etter mye om og men klarte skipperen endelig å få en sei og en torsk. (Han fikk også en bitte liten uer som ble kastet ut igjen). Vi spedde på med kriseprovianten, pølser, så mat ble det nok av.
På denne turen opplevde vi den første som matet krabbene, det var bare det at det ikke var noen krabber inne på toalettet.
Da turen var over la vi Ellevill inne i båsen i båthavna. I og med at vi skal flytte til Honningsvåg, ligger hun bedre der enn på en lånt fortøyning i Talvik.

Kåven

Vi tok med våre 3 venner i nabogården samt 1. matros med kjærest, stappet båten med mye god mat og seilte en dagstur til Kåven. Der la vi oss til kai. De 3 minste jentene fisket småfisk fra kaia og de to største jentene gikk seg en tur til Kåven-vannet for å hente en rot til hagen. Kjæresteparet okkuperte en lugar, da de visstnok var søvnige:)

Det var en koselig tur, som vanlig. Inne i Kåven blåste det ganske kraftig, men det var roligere ut på fjorden da vi vendte båten hjemover. Selv om det var vind, var det langt i fra kaldt. Temperaturen var over 20 grader.

Regnbuen

Skipperen og skipssjefen var en tur ombord i Ellevill for å klargjøre for neste tur, da en aldeles nydelig dobbel regnbue viste seg over Kråknes.

Hjemturen fra Bekkarfjord

Kveldstur til Lerresfjord med Jolin







På hjemturen fisket vi sei ved Komagfjord. Skipperen hadde fått oppdraget med å ta fiskene av kroken og sløye dem, etterhvert som ungene dro ombord den ene fisken etter den andre.





1. matrosen testet ut sine egenskaper som naturfotograf







Ellevill og Jolin er belagt longside mens fisken er på kok. Rulleseilet var oppe og de to båtene hadde kursen hjemover med en fart på 3 knop. Slik lå de fra Komagfjord og nesten til Storekorsnes. Da var middagen fortært nede i salongen hos Ellevill



Mens skipperen på Ellevill har ansvaret for begge båtene, har skipperen på Jolin funnet en fredelig plass. De 6 matrosene kunne springe mellom båtene og hadde det veldig trivelig.

Helg i Bekkarfjord

Vi er atter en gang i Bekkarfjord, denne gangen i lag med skipperen av Jolin, en Polar 29, og hans familie. Skipperen er broren til Ellevills skipssjef.

Denne gangen klarte vi å klatre helt til toppen av fjellene i Bekkarfjord. Herfra hadde vi en flott utsikt, både til Ellevill og innover mot isbreen.


Vi fikk besøk av en engelsk seilbåt. De lå der over natten.








Godt utstyrt i tilfelle man ramler i vannet







Badenymfer








Nattstemning

En Ellevill bursdag

Født 4. juli - Det er våres 3. matros. Hva kan vel være bedre enn å feire dagen i lag med familien ombord på Ellevill. Etter frokosten ville bursdagsbarnet ha et morgenbad og hoppet utfor rekka iført våtdrakt og redningsvest.

Så samlet vi folket som var i Pengenes, Skipssjefens mor, onkel og tante, og deres venninne fra Oslo. Vi tok turen over til Bekkarfjord, en fantastisk naturperle i Altafjorden med sine gresskledde sletter fra fjærsteinene og helt opp til fjellet. Der tilbrakte vi en solrik dag, mens det både regnet og tordnet ellers rundt i fjorden. Noen fisket og noen tok seg en tur i høyden. Egentlig skulle vi bare en snartur til Bekkarfjord før vi startet hjem, men det nydelige været gjorde sitt til at vi ble der hele dagen.

Da vi dro tilbake over Vargsundet mot Lerresfjord med våre gjester, fikk bursdagsbarnet en hyggelig overraskelse. I over to timer fulgte vi etter to hvaler som var ca like lang som Ellevill. Vi fant senere ut at det kanskje kunne være vågehval. Den ene var hvit under sporen og den andre sort. Ungene kalte dem for Willy og Wilhelmina. Bursdagsbarnet var hellig overbevist om at mor og far hadde leid hvalene inn i anledning bursdagen, for de finner bestandig på noe nytt. Hvem vet, kanskje de var det. Vi kom helt inn på hvalene, som så ut til å ta livet helt med ro. Du verden for en dårlig ånde de har! Den kunne vi ha vært foruten. Det stanket gammel harsk tran.

Det nærmet seg natt og alle var gått tom for enten batteri eller plass til mer bilder på minnekort så da vi snudde båten mot Lerresfjord, fikk vi oss en utrolig avslutning på den fantastiske opplevelsen - en av hvalene kom opp av vannet i full fart, med hele sin kropp, og lagde et kjempeplask. Det var akkurat som om den takket for følge og ville gi bursdagsbarnet en siste hilsen. Det ble stor jubel ombord. Vi kunne alle dra hjem med et supert ferieminne.

Vi satte av våre gjester og la kursen mot Talvik. Klokken rundet godt over midnatt. I og med at det ble så sent, gikk jentene og la seg i lugaren sin. Vel hjemme la vi oss til å sove vi å. Vi har det ikke travelt med å komme oss i land.

Hjemturen

Den 3. juli måtte vi begynne å vende nesa hjemover. Da vi fraktet tingene våre ned i fjæra fikk vi en aldri så liten naturopplevelse på nært hold. Først hørte vi en underlig pipelyd imellom fjærsteinene. Så plutselig kom en røyskattmamma spurtende til og plukket frem frem unger som var litt her og der, og puttet alle på plass under en steinhelle. Som takk for oppvisningen ga vi dem et egg og en brødskive med leverpostei. Om det falt i smak vet vi ikke.



Da vi sa farvel til Slotten hadde vi en god seilvind, helt til vi rundet Revsnes. Da var det bare å pakke bort seilet.
2. matrosen klarte den biffen, med litt hjelp av skipperen

1. matrosen hadde imidlertid ventet på vindstille vær i dag, for hun ville kjøre Pillevill på egenhånd. Men etter å ha kjørt en liten stund ville hun helst ha litt ballast fremme i båten da den steilet litt for mye, så kalte til seg skipperen. Mens mor og 2. matros styrte seilbåten, kjørte de to etter i gummibåten.






Etter å ha vært en liten handletur innom Kvalsund fortsatte turen til Lerresfjord hvor vi skulle overnatte. Og mens man tøffer sakte avgårde må man ha noe å gjøre. Båtmannsstolen er en fin lekeplass for ungene.

Fruen fra havet

Til Slotten

Når vi hadde gjort unna morgenstellet gikk vi en butikkrunde for å handle litt nødvendigheter i byen, deriblant en ny mobil til 3. matrosen og vaierklemmer til rekkverket på båten. Gu'sønnen vår på 6 år som bor her i byen, var innom i lag med sin mamma. Vi koset oss med brus, kaffe, is og godteri.
Før vi la fra kai, var skipssjefen en tur på coopen for å proviantere. Det var utrolig hvor mange typer rett-i-koppen som var i hyllene, og hun tok med seg 4 poser av alle slag. Her skulle det testes supper.

Vi la fra kai sånn ca midt på dagen og var fremme i Slotten 3 og en halv time etterpå. Også her måtte vi gå for motor på grunn av vinden som glimret med sitt fravær. Skipperen hadde sett frem til å komme hjem til mor og far med fulle seil, men det ble det jo ingenting av.

I Slotten var det trommet sammen til dugnadshelg for å panele og male to sider av Slottefars låve, som var slitt av vær og vind. Alle Slottefars 3 sønner var møtt opp, i tillegg til 1. matrosen som kom kjørende med bil fra Alta etter at han var ferdig på jobb fredags ettermiddag.



Ellevill lå å duppet på en lånt fortøyning og fikk overnattingsbesøk hver kveld av 1. matrosen. Han ville heller ligge der enn inne i et overbooket hus, der han måtte ha lagt seg på flatseng bak et forheng i gangen. Det var egentlig kjekt å ligge der ute, med dårlig mobilforbindelser og ingen som kunne ro ut for å vekke han da jolla var ute hos Ellevill.

Jentene hadde andre ting å gjøre. I tillegg til våre to, var også deres to jamnstore kusiner i Slotten. De ordnet til underholdning i form av vitsekveld på plena med servering av popcorn og valgfri drikke.

Skipssjefen og 2. matrosen hadde en nydelig tur i bergene forbi Inga-fjæra. Det var etter at de andre hadde reist hjem. Bergene er veldig spesielle her og vi dro med oss hjem steiner av ulike slag, deriblant glimmer.

1. juli tok vi med Slottefar og hans svigerbror, skipperens bror med sine to døtre + oss selv, på en liten seiltur over fjorden. Vi hadde god seilvind som tok oss til Revsnes og tilbake igjen. Ikke alle taklet bølgene like godt, men det gikk heldigvis bra.

Peppes Pizza

Den 27.juni gikk vi fra kai i Talvik, med retning Slotten. Vi valgte å ta turen om Hammerfest, for vi hadde så skrekkelig lyst på pizza fra Peppes. Turen dit tok ca 8 timer, og på grunn av at vinden blåste alle andre plasser enn akkurat der vi hadde tenkt å seile, måtte vi gå for motor hele veien. Det var en fin tur, selv om tåka hang godt ned over fjellene. Heldigvis var det bare litt regn-yr innimellom. Men vi hadde kalesjen oppe i tilfelle vi skulle få oss en skylling.

Vi ankom Hammerfest og la til kai rett nedenfor Peppes en liten time før stengetid. Sultne som vi var, klarte vi å fortære nesten 2 pizza'er og is til dessert.

Da vi kom inn fjorden prøvde vi å kalle opp havnevakta for å få henvist plass og for å gjøre opp for oss, men det var ingen som svarte oss. Vi tok oss tilrette og fant ut at vi finner dem neste dag.

Etter å ha spist gikk vi den lange trappen opp til Salen for å ta byen i nærmere øyensyn. Det bygges overalt mye takket være Snøhvit. Skipperen har bodd i byen i sine ungdomsår, og viste sine døtre alle de husene han hadde bodd i.

Bursdag ombord

Den minste av våre matroser liker seg veldig godt på sjøen og vil være ombord på Ellevill så ofte som mulig, så hva kunne da være mer naturlig enn å feire bursdagen sin der. Dagen ble feiret på forskudd i og med at vi skulle reise bort.

Mor og far hadde forberedt seiltur med skattejakt til steder de måtte ro i land til med Lillevill. Far hadde kjørt rundt med kister med sjokolade-gullpenger og nye skattekart som måtte tolkes. Uheldigvis ble det kaldt og mye vind på fjorden, så vi fant ut at det ikke var forsvarlig å sende ungene i gummibåten. Det ble til at vi ga ungene det første skattekartet og lånte oss en ekstra bil slik at vi kunne ta landeveien fatt og lete skatten fra landsiden. Det var ca 4 km mellom hver kiste, så det hadde blitt alt for langt å gå.

Den første kisten lå ytterst på Jansnesodden og den neste lå ikke langt fra Melsvik. Kartet her viste veien tilbake til båten hvor ungene kunne finne "flasker med rom" i en av benkene på en av lugarene ombord. Festen fortsatte på Ellevill, men liggende til kai. I og med at ingen av gjestene egentlig ikke ville avslutte festen, ble det til at vi etter noen timer ombord tok hele flokken med hjem for å se på en film.

Bursdagsbarnet var veldig fornøyd med dagen, men da hun skulle gå i land fra båten var hun så uheldig å miste mobilen sin i havet. Vi er så heldig at skipperen er dykker og hadde utstyret i nærheten, men tross hurtig reaksjon stod ikke mobilen til å redde. Hun fikk imidlertid berget minnekortet som hun akkurat hadde fått, og den passet til den nye mobilen hun senere kjøpte for sine bursdagspenger.

(Dette var det andre mobil-tapet på 2 dager. Skipperen ødela sin mobil dagen før da han heiste opp ankeret)

Sankthans

Denne flotte kvelden ble tilbrakt, på fjorden og i ei fjæra ikke langt i fra Kviby, i lag med 5 av våre gode venner. Vi startet ut med Ellevill på ettermiddagen og var ikke hjemme igjen før godt over midnatt. Det var en helt fantastisk kveld. Barna tok seg kveldsbad i det kalde vannet og vi voksne koste oss rundt bålet. Sola var oppe hele tiden og fulgte oss til vi la til kai igjen.

5. klasse på seiltur

Etter først å ha tatt 6. klasse på tur dagen før, var det nå 5. klasses tur. Av de 5 elevene var det 4 som kunne være med. Denne gangen var skipssjefen også med. I går var det så mange elever at det ikke var plass til henne.
Vi hadde fin seilvind og satte kursen mot Kåfjord. Der ble det trukket opp mange fine torsk. Vi hadde pølser og pommes frites til lunsj, noe som gikk ned på høykant. Det var en fin og koselig tur.

Seiltur med 6. klasse

Like før skoleslutt inviterte 2. matrosen sin klasse med på seiltur. Det var en fin dag på fjorden med god vind i seilene. Lærer'n tok over roret ganske raskt og viste seg å være en habil rormann. Tilbud om å koble til autopiloten ble blankt avvist. Elevene holdt seg stortsett inne i lugarene (skal vite hva de gjorde der?) og kom bare ut for å spise skipperens hjemmelagde lapskaus som de fikk til lunsj.
Det var en fin tur der alle så ut til å kose seg. De hadde det så koselig at skipssjefen måtte kjøre hjem den ene eleven som ikke rakk skolebussen. Ingen krabber fikk mat den dagen.

Kviby

Denne søndagen var det villblomstens dag i Kviby, og mor og jentene tok landeveien fatt og kjørte rundt fjorden. Far var imidlertid mer stemt for en seiltur, så han kom likeså godt til Kviby med Ellevill. Han kjørte litt i ring på fjorden, til ungene ble så fristet at de måtte hentes ombord. Skipperen la til ved fuglefjellet der det var god dybde, slik at jentene kunne hoppe ombord. På turen hjemover fant de på en ny sport, de brukte båtsmannstolen som disse/huske og hang i storseilbommen rett over havoverflaten. Det ble en populær lek.

Frokost på sjøen

Da barna var skysset på skolen tok mor og far med seg sin svigerinne på frokost på det blå. Det ble disket opp med varme rundstykker og godt pålegg. Turen var ikke lang, vi endte opp like utenfor Jansnesodden. Det regnet da vi la fra kai, så frokosten måtte vi innta i salongen. Det lysnet heldigvis opp og vi kunne etterhvert bevege oss opp på dekk. Vår medbrakte matros fikk lov til å legge til kai, noe hun klarte med glans under kyndig veiledning.