Lørdag formiddag la vi ut fra havna i Honningsvåg for en dag på fjorden uten mål og mening. Skipperen hadde med seg en av sine skolekamerater.
Spekkhuggerne var ikke så lett å komme inn på som vågehvalene, men om man smører seg med tålmodighet får man lønn for strevet. Minste matros mente at hvalene var feikonstruert, med kjølen på ryggen. Ellevill har jo sin under båten. Andrematrosen derimot ville ikke kjøre hjem før hun hadde fått tatt borti en av hvalene. For å få det til måtte vi nok ha kastet henne på havet, men det hadde no vært litt for galt.
Vi fant ut at det var rundt et dusin spekkhuggere. Noen var langt unna og holdt seg i overflaten, mens hoveddelen av flokken så ut til å svømme i ring. Mest sannsynlig jobbet de med å skaffe seg mat, og her kom vi midt oppi matfatet deres.
Etter å ha flyttet til en fiskeplass fri for konkurranse fra spekkhuggere, fikk vi dratt opp både torsk, sei og hyse. Noe kokte vi ombord, resten fileterte vi for å lage fiskekaker.
Vi nærmer oss slutten av seilsesongen. Mørketiden er rett rundt hjørnet, men vi skal prøve å få oss et par turer til før vi gir oss for i år.
1 kommentar:
så heldige dere er som har opplevd å " svømme med hvaler" så utrolig fine bilder av opplevelser dere har hatt med seilbåten.
kos dere i Honningsvåg alle sammen.
klem fra Trine.
Legg inn en kommentar