Så samlet vi folket som var i Pengenes, Skipssjefens mor, onkel og tante, og deres venninne fra Oslo. Vi tok turen over til Bekkarfjord, en fantastisk naturperle i Altafjorden med sine gresskledde sletter fra fjærsteinene og helt opp til fjellet. Der tilbrakte vi en solrik dag, mens det både regnet og tordnet ellers rundt i fjorden. Noen fisket og noen tok seg en tur i høyden. Egentlig skulle vi bare en snartur til Bekkarfjord før vi startet hjem, men det nydelige været gjorde sitt til at vi ble der hele dagen.
Da vi dro tilbake over Vargsundet mot Lerresfjord med våre gjester, fikk bursdagsbarnet en hyggelig overraskelse. I over to timer fulgte vi etter to hvaler som var ca like lang som Ellevill. Vi fant senere ut at det kanskje kunne være vågehval. Den ene var hvit under sporen og den andre sort. Ungene kalte dem for Willy og Wilhelmina. Bursdagsbarnet var hellig overbevist om at mor og far hadde leid hvalene inn i anledning bursdagen, for de finner bestandig på noe nytt. Hvem vet, kanskje de var det. Vi kom helt inn på hvalene, som så ut til å ta livet helt med ro. Du verden for en dårlig ånde de har! Den kunne vi ha vært foruten. Det stanket gammel harsk tran.
Det nærmet seg natt og alle var gått tom for enten batteri eller plass til mer bilder på minnekort så da vi snudde båten mot Lerresfjord, fikk vi oss en utrolig avslutning på den fantastiske opplevelsen - en av hvalene kom opp av vannet i full fart, med hele sin kropp, og lagde et kjempeplask. Det var akkurat som om den takket for følge og ville gi bursdagsbarnet en siste hilsen. Det ble stor jubel ombord. Vi kunne alle dra hjem med et supert ferieminne.
Vi satte av våre gjester og la kursen mot Talvik. Klokken rundet godt over midnatt. I og med at det ble så sent, gikk jentene og la seg i lugaren sin. Vel hjemme la vi oss til å sove vi å. Vi har det ikke travelt med å komme oss i land.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar