Da far kjøpte båt var det på betingelse at mor fikk seg havfiskestang, og da skipperen kom hjem fra arbeid i april, var fiksestanga endelig der. I sludd og sur vind dro vi ut for å prøve fiskelykken. Heldigvis hadde vi fått opp universal-kalesjen. Men det ble ingen fisk på oss denne gangen. Det ble en kort tur, og vi endte opp med nødprovianten til middag.
Siden sist har Ellevill blitt fiksa litt på for å bli klar for en tidlig vårtur. I løpet av den kaldeste vinter'n har skipper'n tatt vekk gammel skott-kledning og isolert innvendig, for å kunne forlenge seil-sesongen her oppe i kalde Finnmark. Det har kommet mange maritime oppkravspakker i den senere tid, så mye arbeid står nok på programmet fremover. Her monteres et nytt varmeapparat, en webasto.
Midt under lørdagsfrokosten forlangte de medbrakte matrosene å få lære seg noen knuter, så da var det bare for skipperen å trå til med sine kunnskaper. I tillegg til dobbel halvstikk, fikk jentene lært seg pålestikk. Det var en stolt skipper som dagen etter fikk alle fenderne hengt opp på rekka med pålestikk. Det ble også laget smykker og armbånd med de nyinnlærte knutene.
Mens den ene matrosen hjelper skipperen på dekk med å legge til kai i Kåven, hjelper bysse-jenta til med å dekke på bordet til en veldig sen middag. En tradisjon fra campingvognlivet på land er tatt ombord, rømmegrøt med tilbehør som "ankermat" første kvelden.
Det skal nok ikke bli vanskelig å like det her sjølivet. Gjett om det er ei som er fornøyd. Det kan være så kaldt det være vil, men at vi skal mye på tur fremover, kan du stole på
Fredag 27. april ble hele dagen brukt for å rigge seg til for en helgetur i Altafjorden. Dette var bare en prøvetur for å se hva som manglet av ting og tang i båten, og hva som var overflødig. Været vekslet mellom sludd og opphold, kuling og liten bris, så vi bestemte og ombestemte oss mange ganger i løpet av dagen. Mor og far var litt i tvil, men ungene sa klart i fra at på tur skulle de, vær eller ikke vær. Klokken ble over 21 før vi endelig kunne gå i fra brygga. Det var en lykkelig gjeng!
Dette er vår seilbåt, en 1985- modell Jeanneau Sunshine 38R. Den har hatt 3 eiere før oss, og er i relativt god stand. Ellevill er 11,66 meter lang og 3,85 meter bred. Dyptgående er ca 1,9 meter og masten rager ca 15 meter fra vannflaten (på flo sjø :-). Av fremdriftsutstyr har vi en 22,5 Hk Yanmar som er like gammel som båten. Assortert utvalg av seil: 2 genua'er for rulleforstag, genua 2 og 3 for fast forstag ( kutterstag) samt et storseil og spinnaker på litt over 100 kvadratmeter. Av navigasjonsutstyr har vi GPS, radar, elektronisk kart, trippelinstrument (vind, fart og dybde) og VHF. Inne i båten har vi det godt og varmt med to varmeapparat, en varmluftsvarmer av typen Eberspecher og en nymontert vannvarmer av typen Webasto. På investeringslisten ligger nå øverst en 8-manns redningsflåte, passasjer- redningsdrakter til hele familien, davit'er til Lillevill (vår lille gummibåt med 4 Hk Mercury) og cokpit-kalesje med sprayhood. Vi håper også å få montert VV-bereder innen neste seilsesong så vi får varmtvann på bad og i bysse.
Dette er skipperen. Han er 43 år. Det er ikke greit å si hvor han kommer fra da han har bodd over hele Norge. Akkurat no går skipperen på den maritime skolen i Honningsvåg for å kunne føre større båter. Fra før av har han kystskipper-sertifikat klasse D5. Til vanlig er skipperen ansatt i redningsselskapet som styrmann og dykker. Opprinnelig er han utdannet elektriker og arbeidsdykker, men har også vært innom yrker som FN-soldat i Libanon, badevakt, kokk i kystvakta, dykker og kokk i redningsselskapet samt styrmann/elektriker i kystverket.
Skipssjefen og styrmann
Skipssjefen er 38 år og har bodd stortsett hele sitt liv i Talvik, kun ett skoleår er tilbrakt i Tromsø. Dette er hun som liker å tro at hun bestemmer ombord. I tillegg er det hun som oftest er å finne til rors, i hvertfall når det skal legges til kai. Da kan hun rope "hopp gubbe, hopp", for hun vil ikke vise for noen hvor lite sprek hun er. Skipssjefen er akkurat ferdig med sin utdannelse som lærer, men har også gått på allmennfag, elektro grunnkurs, vk1 elkraft og forkurs ingeniør. Hun har arbeidet 6 år i barnehage mens barna var små. For tiden jobber hun som lærer på Honningsvåg skole, hvor hun underviser på 8.trinn. Vikariatet varer ut mars -08, så hva hun finner på da er uvisst.
1. matros
Den eldste av våre matroser er 18 år og går for tiden på flytekniker-utdanning i Bodø. Det er ikke mye han får vært med på seiltur, men når han er hjemme vil han gjerne ut på sjøen en tur.
2. matros
Den eldste av våre jenter er 13 år. Hun går i 7. klasse på Honningsvåg skole. I fritiden spiller hun trompet i korps og synger 1. sopran i Nordlyskoret i Alta. Denne matrosen har funnet seg godt tilrette ombord og tar ansvar der det trengs. Hun er en meget habil svømmer og har rekorden på 6 timer i vannet i strekk, kun avbrutt av korte turer opp i fjæra for å hente noe å aktivisere seg med.
3. matros
Minstejenta vår er vel den som trives aller best på sjøen. Ingenting er vel som å sove ombord mens Ellevill glir lydløst gjennom bølgene. I alle år har lillematrosen drømt om båt, men da en Saga 29 HT. At det ble en seilbåt istedenfor har hun tilgitt oss for lenge siden. Hun er klar for en jorden-rundt-tur når tid som helst. 3. matrosen er også en dyktig svømmer, men i og med at hun er den desidert tynneste av oss, fryser hun fort og må først opp av vannet. Hun er 11 år og går i 6. klasse på Honningsvåg skole. På fritiden spiller hun kornett i korpset. Hun har permisjon fra Alta kulturskole hvor hun får undervisning i moderne jazz og klassisk ballett.